Fra teori til praksis: slik opplever vi hverdagen på Fontenehuset
Skrevet av: Sara Maseer og Sunnøve M. Sønderby
Hverdagen på Fontenehuset preges av fellesskap, aktivitet og støtte, men hvordan oppleves denne hverdagen fra perspektivet til de som er under utdanning i sosialt arbeid? Denne artikkelen gir et innblikk i erfaringene til to sosialarbeiderstudenter som er i praksis på Fontenehuset. Gjennom våre observasjoner og refleksjoner får vi et nærbilde av hvordan miljøet, aktiviteten og de daglige utfordringene former både vår læring og forståelse av sosialt arbeid i praksis.
Tidligere har vi vært på praksis i helt andre steder enn Fontenehuset. Jeg (Sara) har vært på NAV sist, det var en stor overgang for meg fra NAV til Fontenehuset. Aller første dagen husker jeg hvor overveldende det var, ikke på en negativ måte, men nettopp fordi Fontenehuset er noe helt annet enn det NAV er. Her er det veldig mye om fellesskap, medlemmer deltar, de tar ansvar og samarbeider. Jeg ble plutselig kastet inn i et miljø hvor alle sammen prater sammen, hvor man blir møtt med «hei» før man åpner døra, hvor jeg alltid blir møtt med et smil hvor enn jeg går og hvor vi studenter ble inkludert i arbeidsoppgaver fra første dagen. Det var for meg uvant, men en veldig positiv overgang. Jeg fikk oppleve det sosialfaglige vi har lært på to helt forskjellige steder, men allikevel se at grunnprinsippene er de samme. Enten man sitter på et kontor hos NAV eller står på kjøkkenet i Fontenehuset, så handler sosialt arbeid om mennesker, om det å lytte, skape trygghet, bygge relasjoner og mye mer. Men for å si det sånn, når mine andre medstudenter spør meg om hvordan jeg har det på fontenehuset? Da er det bare skryt, skryt og skryt.
Min (Sunnøve) tidligere praksis har vært i et arbeidsrettet tiltak i offentlig sektor. På denne plassen ble man henvist fra NAV og man måtte booke tid. På Fontenehuset behøver man ikke å bli henvist og medlemmene kan møte opp når de føler for det. Dette har vært og er en spennende og lærerik erfaring. På Fontenehuset står medlemmene i sentrum, og de får både ansvar og mulighet til å bidra aktivt i hverdagen. Dette skapte en ny forståelse for meg av hvordan sosialisering utøves, ikke bare gjennom formaliserte samtaler eller tiltak, men gjennom deltakelse, samarbeid og relasjonsbygging i hverdagslige aktiviteter. Jeg har hørt litt om Fontenehuset fra familiemedlem så jeg var litt forberedt på hvordan ett Fontenehus fungerer. Første uken jeg var på Fontenehuset var det veldig uklart på hvem som var medlemmer og hvem som var medarbeidere. Dette viser hvordan likestilling og Empowerment blir brukt aktivt på Fontenehuset. Praksis her har gitt meg muligheten til å bli kjent med mennesker på en uformell måte kontra f.eks. timeavtale. På Fontenehuset jobbes det med å støtte mennesker med ulike utfordringer og bakgrunner på en mestringsbasert og inkluderende måte.
Hvordan sosialfaglige prinsipper vises i hverdagen vår
Gjennom praksisen har vi sett hvordan teorien blir brukt i hverdagen på Fontenehuset. Brukermedvirkning er ikke bare et ord her, det er en del av kulturen. Medlemmer er med på å bestemme, ta valg, påvirke aktiviteter og bidra med sine egne ressurser. Vi som studenter merker hvor mye dette forbedrer trygghet, mestring og motivasjon.
Likeverd merkes også tydelig. Medarbeidere og medlemmer jobber side om side, og rollene glir ofte naturlig inn i hverandre. Det handler ikke om hvem som «vet best», men om å skape et miljø der alle har en stemme. Dette har gjort oss mer bevisste på hvordan kroppsspråk, tilstedeværelse og måten vi kommuniserer på, påvirker relasjonen. Aktiv lytting, anerkjennelse og små detaljer i hverdagen er faktisk det som bygger tillit.
I vår praksis har vi sett hvordan relasjonsbygging er viktig i sosialt arbeid, og hvorfor vi lærer så mye om det i sosialt arbeid. Mange av møtene er kanskje noen ganger små, men de kan være ekstremt betydningsfulle for mange. Det å kanskje huske et navn til noen, spørre en hvordan helgen har vært eller gi et lite «Hei! Så fint at du kom innom idag!». Sånne øyeblikk kan virke enkle for andre, men det kan skape trygghet for medlemmene, sånn at de kan føle seg mer sett og bli tatt mer på alvor. Dette er grunnmuren i det vi lærer om i sosialt arbeid, og noe som vi sosionom studenter virkelig har sett og forstått verdien av gjennom praksis perioden vår hos Fontenehuset.
Vi har også blitt mer bevisste gjennom praksisen hvordan det er å sjonglere det å møte mennesker emosjonelt og praktisk. Noen dager har medlemmer mye energi og ønsker å ta ansvar og initiativ, mens andre dager er det nok å bare sitte sammen med noen, prate sammen med en kopp kaffe eller gjøre en liten oppgave sammen. På Fontenehuset har vi sett at det er rom for begge deler og mye mer. Det har lært oss som studenter i sosialt arbeid at det ikke bare handler om å presse noen videre, men å støtte dem i deres eget tempo, se dem for dem de er å ikke bare et saksnummer, å bli ferdig med dem og gå videre med dagen. Dette samsvarer mye med det vi har lært i studiet om blant annet Empowerment. Empowerment er en prosess hvor man prøver å øke en menneskets evne eller en gruppes evne til å ha mer kontroll over sine liv, ta beslutninger. Ligner veldig mye på det vi lærer om i sosialt arbeid om hjelp til selvhjelp (Hervik, 2025).
Velferdspolitikk og utenforskap i arbeidslivet – Slik ser vi det i praksis
Et av læringsutbyttene våre handler om å forstå hvordan velferdspolitiske mål påvirker praksisfeltet. I Norge er det et stort politisk søkelys på å få flere inn i arbeid, og samtidig vet vi at mange mennesker står utenfor arbeidslivet. Utenforskap handler ikke bare om det å mangle en jobb. Det handler også om å miste struktur i hverdagen, føle seg mindre verdt, miste nettverk og kanskje kjenne på både skam og ensomhet. I det moderne samfunnet er også jobben blitt en veldig viktig del av vår identitet.
Fontenehuset jobber også i tråd med velferdspolitiske mål som inkludering, men på en måte som setter mennesket først. Det gjør at vi som studenter får et helt nytt perspektiv på hvordan sosialt arbeid kan bidra til å redusere utenforskap i arbeidslivet. Vi kan ikke redusere utenforskap bare gjennom tiltak, men gjennom relasjoner, miljø og mestring Arbeidsdeltakelse handler ikke om krav, vedtak eller frister, men om å bygge mennesker opp igjen gjennom fellesskap, ansvar, støtte og mestring. Arbeidet skjer i eget tempo til den enkelte på Fontenehuset, og det er rom for å øve seg på ting som for mange er helt avgjørende for å komme nærmere arbeidslivet. Dette kan være samarbeid, rutiner, struktur, kommunikasjon og det å føle seg trygg i et miljø.
Medlemmene på huset får mulighet til å delta i meningsfulle oppgaver, enten det er på kjøkkenet, sentralen eller redaksjonen. Mange får tilbake troen på seg selv ved å være en del av noe og kjenne at de blir savnet hvis de ikke kommer. Dette er viktige byggesteiner for å motvirke utenforskap og vi får sett dette i våre arbeidsdager. Forskning om arbeidsinkludering viser at utenforskap i arbeidslivet handler om mer enn bare fravær av jobb. Ifølge Forskningsrådets kunnskapsoppsummering (2023) mister mange som står utenfor arbeidslivet både struktur, nettverk og følelsen av å være en del av noe. Rapporten understreker at mennesker trenger støtte, mestring, trygghet og sosial tilhørighet for å nærme seg arbeid igjen, ikke bare tiltak og krav. Når vi leser dette, kjenner vi det igjen fra hverdagen på Fontenehuset. Her får mennesker mulighet til å delta i meningsfulle oppgaver i sitt eget tempo, oppleve mestring og bygge opp ferdigheter. Forskningen viser at dette er viktige for å bygge opp rutiner, samarbeid, sosial trygghet og tilhørighet for å motvirke utenforskap.
Som studenter ser vi disse forskningsfunnene hver dag i vår praksisperiode. Vi ser hvordan medlemmer vokser når de får ansvar, og hvordan fellesskapet gjør at flere tør å komme tilbake hver dag. Det å bli møtt med et «Hei», å ha en oppgave man mestrer eller kjenne at man blir savnet, er små ting som gir stor effekt, akkurat slik forskningen beskriver. For oss har dette gjort læringsutbyttet mer konkret. Det er nemlig en ting å lese om arbeidsinkludering i pensum, men noe helt annet å se hvordan det faktisk skjer i miljø som setter mennesket først. Fontenehuset viser i praksis hvorfor relasjoner, støtte og tilhørighet er avgjørende i arbeidet mot utenforskap i arbeidslivet.
Vi to snakket sammen og tenkte: Hva slags observasjoner som studenter var mest interessant for oss her på Fontenehuset når det kommer til jobb- og studiestøtte? Jo, nemlig hvordan de får medlemmene ut i arbeidslivet. De gjør det på en måte som oppleves trygt, inkluderende og realistisk. Jobbstøtten her på Fontenehuset handler ikke om presset eller kravet, men om å gi medlemmene rutiner, strukturer og mest viktigst: mestringsopplevelse. Får man den følelsen av mestring, blir man bare mer motivert til å gjøre mer og mer til man når målet deres om å komme seg ut i arbeidslivet eller studier. På huset har vi flere konkrete tiltak som kan støtte nettopp dette: Vi har noe som heter jobb- og studiecafe der medlemmer kan få hjelp til CV skriving, søknader, studieteknikker og mye mer. Sist tema vi hadde for noen uker siden var: Sesongarbeid. Vanligvis på jobb og studiecafe så har vi en oppgave hvor noen kan sjekke gjennom nettsider som arbeidsplassen.no, finn.no og så videre for stillinger som kan passe medlemmer. Stillinger som blir funnet på disse plassen blir skrevet ut og hengt opp på tavla ved trappa sånn at alle kan se, og de som er interesserte er mer enn velkommen til å søke. Og selvfølgelig: Alle på huset hjelper til, hele tiden. Rollen vår som studenter er å observere alt som skjer, og se på ting med sosialfaglige prinsipper bak øynene våre. Og ut ifra hva vi har sett er det mye fokus er på mestring, Empowerment og relasjonsarbeid.
Vi har noe på huset som heter Min plan. Min plan er et verktøy som gir struktur, motivasjon og mestring for å nå deres mål som skal hjelpe medlemmene å få oversikt over hvor de står og hva de ønsker å jobbe mot. Det består av et enkelt ark der medlemmene beskriver sin nåværende situasjon, hvem de er, utdanning, erfaringer og så videre. På baksiden skriver de om sine mål, enten om det er mindre eller jobborienterte mål. Vi studenter har fått æren av å lede møtene et par ganger nå gjennom praksisperioden, noe som i seg selv skaper en ganske fin dynamikk. Vi sitter ofte rundt et bord samlet og snakker sammen om hvordan det går med målene, hva de har fått til siden sist, hva de tenker å jobbe med videre og om de trenger støtte til dette. Min plan, som vi to studenter har prata om, synes vi er veldig fint konsept her på huset og synes definitivt at det er med på å støtte medlemmer som vil ut på arbeidslivet eller studier: 10/10 fra oss!
Gjennom praksisperioden vår har fontenehuset ikke bare lært oss om sosialt arbeid, vi har fått oppleve det. Vi har sett hvordan det teoretiske blir levende gjennom ekte møter, ekte relasjoner og ekte mestringsopplevelser. Fontenehuset har gitt oss studenter et innblikk i det sosialfaglige arbeid som er like mye hjerte, som det er fag. Og det viser oss hvorfor relasjoner, fellesskap og tillitt er helt avgjørende for at mennesker skal kunne vokse. Vi kom hit som studenter, men vi drar herfra med mye erfaringer som har formet oss både faglig og personlig. Vi har lært oss å forstå mennesker på en helt ny måte. Ikke som brukere eller som saker, men som faktiske individer med ressurser, drømmer, motgang og styrke. Vi har sett og vært med på hvordan det er å bygge opp mennesker steg for steg, og hvor viktig det er med et miljø som rommer hele spekteret av gode og vanskelige dager. Fontenehuset har vært en praksisplass som både har inspirert oss og minnet oss på hvorfor vi valgte sosialt arbeid i utgangspunktet. Vi kommer til å ta oss med verdiene, møtene, de koselige stundene som betyr mye mer enn man kanskje ser der og da.
Tusen takk til alle medarbeidere og medlemmer som har inkludert oss, lært oss og gitt oss et ekte innblikk i hva mestring, fellesskap og likeverd kan skape. Vi kommer til å ta med oss Fontenehuset Fredrikstad videre, både som faglig inspirasjon og som et eksempel på sosialt arbeid i sitt beste.
Kilder: